TEST DEG SELV side 83

«Nøytral reklamasjon» er et begrep som brukes om å gi melding om en mangel som kan gi grunnlag for et nærmere spesifisert krav. Et eksempel på slik reklamasjon blir beskrevet i forbrukerkjøpsloven § 27(1), der det sies at selgeren må gi «melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon)». Hensikten er å forberede selgeren på hva som kan komme av spesifiserte krav seinere.

For å kunne sette fram et spesifisert krav må forbrukeren ha gitt melding om en mangel innen rimelig tid fra den ble eller burde blitt oppdaget. Rimelig tid er i forbrukerkjøp aldri kortere enn to måneder fra oppdagelsen, jf. § 27. Vi merker oss at det ikke står noe om at fristen skal beregnes fra et tidspunkt der mangelen burde vært oppdaget. Det er derfor faktisk oppdagelse som skal legges til grunn for fristberegningen.

I privatkjøp og næringskjøp beregnes fristen etter kjøpsloven av 1988 § 32(1). Der regnes fristen fra mangelen ble oppdaget eller burde blitt oppdaget, og det gjelder ingen tomånedersregel. En forbruker er derfor vesentlig bedre beskyttet enn kjøperen i et privatkjøp eller et næringskjøp mot tap av reklamasjonsrett.

Spørsmålet er også besvart ovenfor.

En mangel må ha vært til stede på kjøpstidspunktet, jf. forbrukerkjøpsloven § 18. Mer presist blir dette uttrykt som at mangelen må ha vært til stede da risikoen gikk over til forbrukeren. Risikoens overgang skjer normalt når forbrukeren får varen overlevert til sin fysiske besittelse, jf. § 14. Det kan være vanskelig å bevise at en mangel var til stede på et mye tidligere tidspunkt enn når den viser seg. For å styrke forbrukerens stilling ble det bestemt at forbrukeren ikke behøver å bevise at mangelen var til stede ved risikoovergangen, hvis mangelen har vist seg innen seks måneder, jf. § 18(2). Denne 6-månedersregelen gjelder bare hvis noe annet ikke kan bevises.

Den som vil reklamere på en mangel, må reklamere nøytralt innen rimelig tid etter at mangelen faktisk ble oppdaget, jf. § 27(1).

Det vil også kunne gå noe tid fra nøytral reklamasjon er satt fram, til forbrukeren bestemmer seg for hva han eller hun skal kreve, for eksempel heving. Det går ikke klart fram av lovteksten hva slags reklamasjonsfrist som gjelder her, men det er antatt at det også her vil gjelde et krav om rimelig tid. Forbrukeren kan ikke vente i måneder eller år med å bestemme seg. Det må beregnes en frist for hva som er rimelig tid, regnet fra det tidspunkt da mangelen ble oppdaget.

Samtidig med fristen som følger av første ledd, løper en absolutt reklamasjonsfrist på to år regnet fra overtakelsen. Fristen på to år utvides til fem år for ting som er ment å vare vesentlig lenger enn to år. I Videodommen (RT-1998-774) viste mangelen seg fire år etter kjøpet. Siden fjernkontrollen måtte ventes å vare i minst fire år, var vilkåret om «vesentlig lenger enn to år» oppfylt. Den absolutte reklamasjonsfristen ble derfor satt til fem år fra overtakelsen.